1922-45: Rundfly fra Det tredje rike.   Skrevet av RKM

Robert Dale Arndt Jr. fikk i 2005 utgitt boken Disc Aircraft of the Third Reich (1922-1945 and Beyond) [Ice Reich Productions]. Verken boken eller forlaget har jeg klart å oppspore via Internet. Arndt Jr. har imidlertid lagt boken ut på en egen web-base med samme navn, Disc Aircraft of the Third Reich (1922-1945 and Beyond). Her kan bare et ultrakort sammendrag gis på basis av all informasjonen på web-basen.

 

Den 18. august 1918 ble Thule-selskapet dannet som en losje i München av det hemmelige samfunnet Germanenorden. Thule-selskapet var i hovedsak en politisk-rasistisk forening forankret i visse okkult-esoteriske idéer. I 1919 sto Thule-selskapet bak dannelsen av Nazi-partiet. Dietrich Eckart (1868-1923) ble regnet som en adept i svart magi, og tilhørte den indre kjernen i Thule-samfunnet. Han letet etter en leder for det nye partiet, og fant ham den 14. august 1919. Hans funn var Adolf Hitler (1889-1945), født i Østerrike og på dette tidspunktet en etterretningsagent og ivrig student av okkult litteratur. I sin selvbiografi kalte Hitler Eckart for sin mentor.

 

I desember 1919 møttes en liten gruppe fra dette politisk-okkult-esoteriske nettverket. En av dem var Maria Orsic (hennes virkelige navn var Orsitsch). Hun hadde samme år flyttet fra sin fødeby Wien til München, og var leder for en gruppe mediumistiske damer som snart tok navnet Vril-selskapet. Disse damene hadde håret sitt ned til baken, da de mente at det lange håret fungerte som kosmiske antenner. På møtet fortalte Orsic at hennes gruppe hadde fått medium­istisk kontakt med en utenomjordisk kultur fra solsystemet Aldebaran i stjernebildet Taurus. Denne kontakten resulterte i noen manuskripter som først måtte dekodes, og som da viste seg å være instruksjoner for å bygge et fri energi-drevet romskip. Instruksene var spesifikke nok til at en gruppe vitenskapsmenn ved Det tekniske universitetet i München, ledet av professor og Thule-medlem Winfried Otto Schumann (1888-1974), satte i gang med konstruksjonen. I 1922 hadde en protomodell blitt bygget, som ble kalt Jenseitsflugmaschine (JFM), ”Hinsides flymaskin”. Om den overhodet fungerte er tvilsomt, men den skal ha resul­tert i mange nyttige erfaringer. Dette var nazistenes første utgave av et ”rundfly”.
 

 

                            

                                     Dietrich Eckart                                              Maria Orsic

 

Vril-damene 

 

Hitler kom til makten som rikskansler den 30. januar 1933. Thule-selskapet og Vril-selskapet mottok fra da av statsstøtte for å fortsette med deres bidrag til utviklingen av rundfly, mens okkult-esoteriske selskaper generelt ble forbudt. I 1937 ble den første modellen i serien RFZ (Rundflugzeug) ferdig, den fikk navnet RFZ-1. Teststedet var ved flyplassen Arado Branden­burg, og testpiloten var flyveresset Lothar Waiz. RFZ-3, 4 og 6 var alle proto­modeller som ble større og kraftigere for hver ny utgave. De ble bygget i perioden 1937-42.

 

Modellen RFZ-5 som ble bygd i 1939 ble omdøpt til Haunebu I, og ble begynnelsen på Haunebu-serien. Navnet Haunebu skal ha kommet fra stedet der denne serien ble utviklet, ved Hauneburg. De to siste bokstavene skal så ha blitt fjernet av sikkerhetshensyn. Det ble bare bygd to eksemplarer av Haunebu I, men disse protomodellene var på mange vis uhyre avanserte selv etter dagens standard. Haunebu I var 25 meter i diameter, og hadde plass til en besetning på åtte personer. De to modellene hadde max-hastigheter på henholdsvis 4.800 og 17.000 km/t. Til sammenligning, verdens raskeste bemannede fly i dag er SR-71 Blackbird, som skal holde fartsrekorden med 3.600 km/t. Flytiden var 18 timer. Den kom først i tjeneste i 1944.

 


 

Hitler og Haunebu II

 

Haunebu II

 

Haunebu-serien ble utviklet av SS E-IV, som var en utviklingsenhet som lå under SS’s okkulte Orden for Den svarte sol. Ordenens logo ble designet av Heinrich Himmler, som var Reichsführer-SS fra 1929-45, Gestapo-sjef, og dypt engasjert i magi og det okkulte. Avdeling SS E-IV fikk i oppgave å utvikle alternative energi- og fremdriftssystemer. De lyktes i å utvikle antigravitasjonell elektromagnetisk fremdriftssystem.

 

Haunebu II kom i to modeller, totalt syv fartøyer ble produsert. Den første modellen kom i 1942 i fem eksemplarer. Den hadde en diameter på 26 meter, en besetning på ni personer og kunne fly uavbrutt i 55 timer. Den perfeksjonerte modellen het Haunebu II Do-Stra, og kom i 1944 i to eksemplarer. Den hadde en diameter på 32 meter og en besetning på tyve personer. Dens max-hastighet var over 21.000 km/t. Da krigen gikk mot slutten ble det ikke tid for masseproduksjon.

 

Haunebu III kom i bare ett eksemplar, og sto først ferdig i 1945. Dette eksemplaret fikk navnet Ostara, etter en gammelgermansk gudinne. Ostara hadde yteevne langt over et ”rundluft­fly”; Ostara var trolig menneskehetens første ”rundromskip”! Dette romskipet hadde en diameter på 71 meter, og besto av flere etasjer. Besetningen var på 32 personer, og det var plass til 70 personer. Ostara kunne teoretisk komme opp i 40.000 km/t og holde seg uavbrutt i luften (eller i rommet) i 7-8 uker. Ostara hadde 19 prøveflyvninger.

 


Illustrasjon av Haunebu III?
 

 

Robert Dale Arndt Jr. antar at SS-general Hans Kammler (1901 – april 1945?) i april 1945 stakk av fra Tyskland i Ostara sammen med utvalgte medlemmer av SS-eliten, Thule- og Vril-selskapene. Kammler var et administrasjonsgeni, og var på dette tidspunktet Tysklands tredje mektigste mann, med ansvar for alle hemmelige våpen og flyteknologiprosjekter. Vedvarende rykter hevder at SS-eliten etablerte en koloni under isen ved deres nylig annekterte område på Antarktis. Langt villere teorier antar at Haunebuen forsvant til en annen planet.

 

Maria Orsic forsvant også for godt i mars-april 1945. Ingen vet hva som skjedde med henne. På forskjellige vis var hun en nøkkelperson gjennom hele nazismens historie fra dens fødsel i 1919 til slutten av den annen verdenskrig i 1945. En selvbiografisk skisse fra henne ville være gull verdt, og kunne innebære at hele vår samtidshistorie måtte omskrives.

 

Rundflyene og Haunebu-modellene var ikke så praktiske som krigsmaskiner, deres fremste kvalitet under krigen var deres enorme hastighet og de enorme avstander de kunne tilbake­legge. Likevel, nazistene utrustet rundflyene og Haunebu-modellene med en rekke kanoner som kunne svinge i alle retninger på undersiden av skroget, og de ble brukt under krigen i par slag. Britene og amerikanerne visste om dem, så hvorfor har kunnskapen om dem blitt holdt hemmelig av begge parter etter krigen? Avtaler må ha blitt gjort. For NWO-kabalen var det av overordnet betydning å holde hemmelig at fri energi-teknologi alledere var ferdig utviklet og i bruk. Hele deres makt lå og ligger i verdensøkonomiens avhengighet av olje.

 

Nazi-Tyskland sendte den 17. desember 1938 en ekspedisjon til Dronning Mauds land på Antarktis, som Norge allerede hevdet å ha krav på, og annekterte den nordligste delen herav. De kalte denne delen for Neuschwabenland. Ryktet om at SS-eliten etablerte en koloni under isen som varte lenge etter den annen verdenskrig, blir ikke evaluert her (kilde). Det faktum kan imidlertid nevnes at nazistene hadde et prosjekt i Ukraina der tusenvis av vakre og velproporsjonerte unge kvinner i alderen 17-24 år ble rekruttert til Himmlers Antarktische Siedlungsfrauen (Antarktiske bosetningskvinner). Et annet faktum som kan nevnes er Operation Highjump, som den amerikanske admiral Richard E. Byrd (1888-1957) i 1946-47 fikk i oppdrag å organisere. Dette er fortsatt den største ekspedisjon noensinne til Antarktis, og involverte 4.700 menn, 13 skip og mange fly. Dette var offisielt en vitenskapelig ekspedi­sjon, men minnet mer om en militær invasjon. Ekspedisjonen ble plutselig avsluttet i februar 1947, seks måneder tidligere enn planlagt. Byrd rakk å si mye merkelig til diverse aviser og media om fantastiske rundfly, før han antagelig ble pålagt taushet. Erfaringene fra ekspedi­sjonen ble umiddelbart klassifisert som ”Top Secret”. Til dette rykte­komplekset hører også med flere merkelige uttalelser som USAs forsvarsminister James Forrestal (1892-1949) begynte å komme med. Det endte med at han ble han tvangsinnlagt på en psykiatrisk avdeling, og døde etter et fall fra et vindu i 16. etasje. Den offisielle versjonen er at han enten var forvirret eller begikk selvmord; mye tyder på at han ble drept.

 

        
Illustrasjon samt kart over Antarktis med Neuschwabenland i rødt.

 

Operation Paperclip var kodenavnet for et prosjekt der de amerikanske myndigheter rett etter den annen verdenskrig rekrutterte over tusen av Nazi-Tysklands fremste forskere og eksperter innen en rekke teoretiske og anvendte vitenskaper, særlig dem med ekspertise innen rakett-, våpen- og flyteknologi. En av dem som ble rekruttert var Wernher von Braun (1912-77), som på 1960-tallet ble regnet som faren bak det amerikanske romfartsprogrammet.