NÆRMERE RETNINGSLINJER FOR INNFØRING AV GALAKTISK KUNNSKAP. Fra 1990

-----------------------------------------------------------

Med Galaktisk kunnskap menes kunnskap som sirkulerer blant medelemmene i en galaktisk sivilisasjon, eller kunnskap som har en interstellar interesse. Sett i relasjon til Jorden, betyr dette kunnskap som kan gi interstellar romfart og kunnskap om ting hvis effekt dekker et interstellart område. Hvis en ser på den Jordiske sivilisasjon under ett, ser en at på Jorden er det svære forskjeller mellom planetens kulturer. Planeten har ikke noe felles språk. Forskjell i tankegang mellom de forskjellige kulturer er påfallende. Det at det ikke er noe globalt språk, forsterker denne forskjellen. Nå er dog språket engelsk under utvikling til å bli planetens globale språk. Dette på grunn av spredning via TV sattelitter. Forskjellen mellom 2 kulturer på jorden, kan være like stor som kulturforskjellen mellom 2 planeter i galaksen. Dette forholdet gjør Jorden helt spesiell. En kan si at noen kulturer på jorden ville oppfylle betingelsens for medlemsskap i en galaktisk sivilisasjon, mens andre kulturer slett ikke ville passe for dette. Også innen for samme land kan det være forskjeller mellom folk, som gjør at noen ville passe, mens andre ikke ville. Det er ikke landets teknologiske nivå som er avgjørende. Det avgjørende er landets syn på naturen og verdensrommet. Landets vitenskap må ha en viss forståelse for høyere prinsipper i naturen. Dette gjelder også innsikten i de levende veseners høyere deler og prinsipper. Det som er problemet, er at hvis vi gir 1 eller flere land tilgang til en galaktisk sivilisasjon, vil kunnskap som blir disse landene i hende kunne tilfalle kulturer som ikke burde ha dette. Problemet kan løses, ved at man hever vibrasjonsnivået til de folkegrupper som man mener er egnet, slik at de som ikke er egnet ikke kan kommunisere med disse. Dette er immidlertid ikke utredet ennå.

For å si det enkelt. Vi vil helst ikke ha fundamentalistiske muslimer ut i galaksen. Det samme gjelder fastfryste materialister, uten ide for den høyere orden i kosmos. Hvis disse reiste til planeter i en interstellar sivilisasjon, ville de få like lite inflydelse som vikingene i et vikingskip som hadde kommet til dagens New York. Kommer de til planeter hvor sivilisasjonen er under utvikling på et lavere nivå, vil de kunne ha en meget negativ innflytelse.

Det er 4 aktuelle romfarts metoder som kan være aktuelle for den jordiske befolkning.  Metode A. Med denne metoden forflytter romskipet i en serie tidløse sprang gjennom det annulative rom (hyperrommet). Hvor langt hvert sprang er, bestemmes av en høyenergi ladning på en spesiell kondensator. Ved utladning,dannes det et spesielt kraftfelt rund skipet, som snur om på naturlovene for tid og rom, slik at skipet foretar et sprang rett framover i en tidløs del av hyperommet. Utladningens størrelse bestemmer hvor langt dette spranget er. Selv om det er gjenstander på veien mellom 2 sprangsteder, gjør ikke dette noe da romskipet ikke beveger seg framover etter vanelig regler, men tar en snarvei gjennom den tidløse del av hyperommet. Det må ikke være gjenstander ved sprangets ende, da en kollisjon i såfall vil kunne finne sted. En detektor i skipet kan imidlertid registrere dette, og i så fall gi litt ekstra energi, slik at skipet går forbi hindringen før det igjen entrer det fysiske rom. Denne romskipstypen er meget rask, og kan brukes ved romferder mellom galakser. De som er ombord vil ikke merke noe særlig under romferden, da sprangfrekvensen vil være av størrelsesorden 100 miliarder sprang i sekundet. I den lille tid som er mellom hvert sprang, står romskipet stille i forhold til den planet det reiste fra. En vil dermed fra romskipets vinduer observere den fysiske del av kosmos under overfarten på vanelig måte. Reiser romskipet langt nok, vil imidlertid dette forandres da planeten det reiste fra i forhold til dette stedet kinetisk kan bevege seg opp mot lyshastigheten,og dermed også romskipet. For å kompensere på dette må romskipet foreta oppbremsinger med et annet framdriftsystem. Denne typen romskip kan alle fysiske individer på jorden reise med.

 Metode B. Denne metode går ut på at en bruker høyenergibildet fra en stjerne eller planet, til å tiltrekke romskipet. Dette er en kinetisk reisemetode, og en må derfor ha en spesiell kompensasjonsordning for krappe manøvere og hastigheter større enn lysets. Kunnskapen i forbindelse med energimaskinen til Margarb prosjektet, vil kunne føre til utvikling av denne romskipstypen. Romskipet er i første rekke beregnet på reiser mellom stjernene innen for en galakse, og ikke til romferder mellom galaksene. Et hvert fysisk individ på jorden, vil kunne reise med dette romskipet. I hvisse tilfeller er det nødvendig at en ikke har noen større deler av metall på eller i kroppen under overfarten. Amalgamet en har i tennene vil kunne eksplodere i det øyeblikk det interstellare framdriftsystem skrus på. Romskipet kan komme opp i mot kvadratet av lyshastigheten. Metoden er en av de mest brukte, blant "UFOene" som nå og da besøker Jorden.

 Metode C. Denne metoden er en videreutvikling av metode B, og brukes av de mere avanserte sivilisasjoner sett i galaktisk perpektiv. Isteden for en vanelig motkompenserings anordning, brukes kraften kundalini til å øke vibrasjonsfrekvensen i romskipets stoff opp langs den engoniske dimensjonsakse. På denne måten kan romskipet bringes opp på et energiplan hvor bølgehastigheten er opptil fjerde potens av lyshastigheten. Dermed kan romskipet foreta reiser mellom galaksene. De personer som reiser i dette romskipet, må være slik utviklet at de er seg selv bevisst på astralplanet, da romskipets vibrasjonsnivå ligger i det vi kaller astralplanet under overfarten. Med dette romskipet er det mulig å besøke eteriske og astrale planeter. Eller en kan besøke de forskjellige naturplanene innenfor samme planet. Romskipet reiser først i nærheten av en stjerne for å lade seg opp med tilstrekkelig kundalini, deretter reiser den til en annen stjerne eller galakse. Det er beskrevet i de gamle indiske skrifter, et romskip som først må reise til solregionen, for deretter å kunne fortsette til stjerneregionene. Jeg går utifra at det her er snakk om et romskip av denne kategori.

Metode D. Denne metoden baserer seg på bruk av et kuleformet romskip. metoden går ut på å sette 3 "antenner" inne i skipet i fase men med forskjellig styrke,til en universell 2 EP bølge. Ved en summering av antennenes vektorer vil en få framdriftstretningen. Inne i skipet er det en antigravitell ITM generator som sørger for at skipet har negativ tyngde mot omverden. Dette gir en automatisk motkompensering,slik at skipet kan gå raskere enn lyset. Framdriftskraften blir frambrunget ved en hetrodyn interaksjon fra de 3 "antennene" i skipet med motkompenserings feltet. Dette fører til at framdrifts kraften virker like sterkt inbyrdes på hvert atom i skipet. Ved brå manøvreringer merkes dette derfor ikke av manskapet. Siden skipet ikke tiltrekkes et bestemt mål automatisk, må denne romskipstypen være utstyrt med avanserte styrings og navigasjons systemer, for å ikke kjøre vill i galaksen. Metoden er beregnet for romfart mellom stjernene innenfor samme galakse.

Med metode A, B og D kan en bare reise til et naturplan på en planet med samme vibrasjonsnivå som en reiste fra. For Jordmenneskene vil det si en fysisk planet. Med metode C kan en reise til en planet med et høyere vibrasjons nivå enn den planet en reiste fra. Dette setter imidlertid som krav, at menneske som reiser har full bevisthet i det legme som harmonenrer med planetens vibrasjonsnivå.

Det kan tillates at grupper som på jorden har galaktisk kunnskap,og eksprimentere med denne, for å se om visse prinsipper kan virkeligjøres med lokale teknologier. Dette kan være nødvendig for å se om den teknologi som i dag benyttes på Jorden er brukbar i et galaktisk perspektiv. Slike grupper har foreløpig ikke tilatelse til å spre kunnskapen til offentligheten. Gjenstander som baserer seg på galaktisk kunnskap må utformes slik at hvis de blir stjålet, skal de ikke kunne funksjonere. Dette kan gjøres ved at gjenstanden baserer seg på det mellomtekniske aspekt, og følgelig ikke vil fungere uten eierens personelige vibrasjon. For det høyteknologiske aspekt, at minst en vital del holdes borte fra gjenstanden under oppvaring, eller at en må ha en bestemt kode for start av gjenstanden. Semi teknologiske aspekt, gjenstanden virker kun når personer med høy nok ånderlig utvikling er tilstede. Disses aura inneholder da komponenter som kan starte gjenstanden. I en gruppe som driver med dette bør det ligge et dokument på engelsk som forklarer grunnen til virksomheten. Hvis gruppen har varslet romfolket om aktiviteten på annen måte, er ikke dette nødvendig. Gruppens medlemmer må undertegne en erklæring på at de ikke skal spre kunnskapen til Jordiske myndigheter som vil utnytte denne på en negativ måte. Derav kan de heller ikke ta patent på gjenstander som baserer seg på disse prinsipper. Når galaktiske myndigheter i samråd med Jordens (høyere) myndigheter finner at tiden er inne, vil disse sende en impuls til samtelige grupper på jorden som driver med slike ting. Denne impulsen vil føre til at enkeltpersoner og grupper uavhengig av hverandre, vil offentligjøre galaktiske kunnskaper og teknologier.

Noe galaktisk kunnskap er dog offentlig gjordt. Dette brukes spesielt innenfor alternativ medisin. I denne medisinen er det noe som heter radionisk behandling. Dette går ut på at man tar en dråpe av pasientens blod og putter inn i et avansert apparat. Har man gjordt dette, vil en kunne få bilder av pasientens indre selv om vedkommende er langt borte. En stiller så inn apparatet, og pasienten blir kvitt sin sykdom på grunn av høyenergibølgersom sendes ut fra apparatet. Apparatet kunne godt stått et annet sted i galaksen, og hatt virkning på en på jorden. For at apparatet skal fungere, er det nødvendig at personer med den rette aura var tilstede (semiteknologisk aspekt). Apparatet sender ut høyenergibølger med 3 eller 4 potens avlyshastigheten. Kunnskapen til dette apparatet kommer sansyneligvis fra romfolket. Et annet eksempel på galaktisk kunnskap er pyramidene. Disse kan brukes som antenner for mottaking, og oscilatorer for sending av høyenergibølger på 2 og 3 energiplan. Hvis pyramiden brukes korrekt kan den brukes til telekommunikasjon med andre sivilisasjoner i galaksen. Pyramiden kan også brukes som kraftstasjon ved at den kondenserer høyenergier fra kosmos, og via et omformingsystem i sitt indre kan få fram energi som kan brukes til drift av maskiner. Disse anvendelser av pyramiden er dog ikke lenger offentlig kjent.Den siste anvendelsen krever at pyramiden dekkes med en legering av et bestemt metall kalt elektron. I pyrmidens indre må det også være en mekanisme som blandt annet består av spesielle krystaller.

Dette er eksempler på galaktisk informasjon. Det er før nevnt at en gruppe burde se på noen punkter i forbindelse med innføring av galaktisk kunnskap på Jorden. Gruppens konklusjon vil bare være rådgivende. Det kan hende at selv om gruppen går imot innføring av galaktisk kunnskap på jorden, kan det hende at galaktiske myndigheter ikke deler denne oppfatning og omvendt. Den galaktiske tilnærmingen foregår ikke bare på det tekniske plan. Det foregår også på mentale, politiske og åndelige plan. Noe av dette er allerede satt igang. Den nåværende utviklingen i Europa er spesielt viktig i denne sammenheng. Hvis Europa greier å forene seg på en fredelig måte, både vest Europa og Øst Europa, slik at det blir dannet et stort (Europas Forenede Stater) og dette går bra, er det stor sansynelighet for at galaktisk tilknytning vil bli foretatt. Dette forutsetter imidlertid at det ikke oppstår en fundamentalistisk muslimsk enhet i den arabiske og tildels asiatiske verden som motmakt. Skjer dette er det sansynelig at det kan bli krig mellom den fundamentalistiske muslimske enhet, og Europa-USA. I en slik situasjon vil det ikke bli foretatt galaktisk tilknytning før konflikten er over. Synker den globale politiske/militære spenningen til et minimum, vil alt ligge til rette for galaktisk tilnærming.