Det hele gikk ut på at hele vårt

solsystem forandret frekvens slik at det passerte igjennom et annet solsystem i

et paralellt naturplan. Det hele begynte med at vi stod ute, min mor Jeg Per Martin

og noen til. Det var mørkt ute og solen hadde nettop gått ned, men et svakt lys

hang ennå i horisonten. Nå kunne en føle en merkelig stemning. Det ble også med et

delvis skyet. Gradvis dukket det et gråaktig lys frem som lyste opp skyene. Dette

var bare litt sterkere enn

skumringslyset. En kunne nå føle at det var noe spesielt på gang. Plutselig dukket

det en regnbue fram på horisonten. Denne begynte i den ene enden og tegnet seg

over til den andre på ca 1 sekund. Den hadde en vektlegging på blått. Like etter

på dukket det opp en ny regnbue innen for denne. Den hadde vektlegging på

gulrødt. Det forsatte nå til det var som en hel portal (tunnel som bestod av

regnbuer) med regnbuer over himmelen og at vi stod midt inne i denne. De

forskjellige regnbuene i denne portalen strålte med sterkest lys på en bestemt

farge i spekteret i forhold til nabobuen. Hele inntrykket var vakkert med det

flerfargete lyset. Nå begynte alt å riste (uten at det var jordskjelv. Dette

holdt på i ca 2 minutter. Derretter var det som en stod på 2 steder på en

gang. Jeg stod rett opp ned samtidig som jeg stod ca 30 grader på skrå. Det var

som om jeg var 2 kropper samtidig. Dette forsvant samtidig som et rødlig lys

spredte seg i horisonten. Tilslutt ble det like lyst som om dagen da halvparten

av en stor fremmed sol raget halveis opp over horisonten. Selv om det var

vinteren kunne en merke hvordan varmen strømmet fra denne store røde

solen. Senere gikk også vår vanlige sol opp som den pleide, slik at det kunne ses

2 soler på en gang på himmelen. På TVn forklarte de det hele som et spesiellt vær

fenomen. Dette holdt ikke i lengden og Til slutt måtte Erik Tandberg frem på

skjermen for å forklare det som skjedde i verdensrommet. Dette hadde han store

problemer med, da han ikke hadde kunnskaper om multidimensjonal eksistens. Han

kunne ikke forklare hvordan den fremmede solen hadde kunnet dukke opp så

plutselig uten at den var blitt observert av astronomer på sin kurs mot vårt

solsystem. Nå forandret drømmen seg slik at jeg befant meg ute i

verdensrommet. Her kunne jeg se den fremmede solen som gradvis nærmet seg vårt

solsystem men med en annen frekvens. Solen var omgitt av flere planeter og noen

av disse var bebodd. Rundt solens ekvator var det en rest etter en stor støvsky

som var i ferd med å bli suget inn i solen, og eventuelt fortette seg til de

siste planeter, de som lå nærmest solen. Planetene lengere ut fra denne var

allerede dannet for lenge siden og noen av disse var altså bebodd. Nå kunne jeg

se vårt solsystem seile inn i dette solsystemet. Her ble det utvekslet

planeter, hvor noen av de planetene som hadde tilhørt vårt solsystem ble

innfanget av den nye solen og noen av planetene fra det nye solsystemet ble

innfanget av vår sol. Nå ble bildet igjen fra Jorden. Det var nå blitt svært varmt

med ca 40 varmegrader midt på natten. Noe av verdenshavet hadde fordampet da

temperaturen i tropene nærmet seg 90 grader. En kunne nå se en lysende bro av

gass mellom vår sol og den nye solen. Dette var materie som vår sol suget fra den

andre solen, da vår sol hadde en større tetthet enn den nye. Nå ble det mere og

mere tåkete og et relativt tykt skylag sørget for at temperaturen igjen sank

noe. Nå passerte Jorden nærmest den fremmede solen og den var synlig over en stor

del av horisonten. Beboere fra planetene som tilhørte den nye solen kom ned og

landet på Jorden i sine romskip og begynte å snakke med jordboerne. Den normale

samfunns strukturen var nå brutt sammen og det dannet seg grupper av

individer. Disse gruppene fikk besøk av forskjellige kategorier Romfolk som kom

fra forskjellige deler av universet. Det var nå levelig bare på den nordlige

halvkule, da det var blitt for varmt på den sydlige. Jeg var sammen med min mor

noen av hennes veninner samt en god del som jeg kjente fra Drammen blant annet

Per Martin og hans Mor. Pratet med en mann som var kommet fra en annen planet. Han

sa at det hadde hendt en lignende episode før i vårt univers. Der hadde planeten

blitt innfanget av den nye solen slik alt liv der hadde tørket ut. Dette ville

skje med Jorden hvis den ble innfanget av den nye solen i den avstanden den nå

hadde til den. I følge drømmen skjedde ikke dette med Jorden da den beholdt sin

tilknytning til den gamle solen og etterhvert ville forlate det nye

solsystemet, da vår sols passeringshastighet igjennom det andre solsystemet var

for høy til at det ville danne seg et dobbeltstjerne system. Jeg pratet også med

et menneske fra en annen planet angående den "rasjonalistiske" tenknig som var

vanlig blandt vitenskapsmenn på Jorden. Han sa at opp til et visst nivå av

teknologisk utvikling ville rasjonalismen fremdrive teknologien. Over dette

nivået ville den derimot være en bremse for denne da den hindret nytenkning som

gikk utenfor de definerte rammer som rasjonalismen hadde definert for

virkeligheten. Hvis teknologien på Jorden nå hadde delvis forkastet den

vitenskapelige rasjonalismen som sitt grunnlag og begynt å basere teknologi på

intuisjoner og kanalisert viten (okkult kunnskap) ville Jorden relativt raskt

kunne utvikle romskip som kunne gå raskere enn lyset og dermed nå andre

sivilisasjoner. Hvis teknologien benyttet det vitenskapelige grunnlag som er

vanlig på Jorden i dag vil ikke menneskene på Jorden klare å oppnå interstellar

romfart. For å klare dette må menneskene på jorden forkaste flere av de begreper

som de bygger sin fysikk på til fordel for andre og nye begreper som blandt

annet bygger på multidimensjonal interaksjon. I drømmen forflyttet jeg meg nå til

et interstellart romskip som nettop hadde lettet og var på vei vekk fra Jorden. I

drømme husket jeg navnet på det sted i verdensrommet vi skulle til og jeg kjente

igjen stjernekonstellasjonen som jeg kunne se fra romskipets "teleskop" men da

jeg våknet kan jeg ikke huske dette. Jeg mener at det var relativt langt unna (

over 10000 lysår). Vi lettet mens vår sol var på vei ut av det fremmede

solsystemet. Jeg vet derfor ikke hvordan det gikk da Jorden igjen ble avkjølt og

det vannet som var fordampet fra havet kondenserte seg og falt ned som regn. Jeg

vil anta at det da ville ha regnet så kraftig at det ville tilsvart en situasjon

som kunne minne om syndfloden. Drømmen ble avsluttet mens jeg var ombord i

stjerneskipet. Da Jeg fortalte min mor om drømmen fortalte hunn at hun hadde

drømt om en forferdelig storm, samtidig som det dukket opp land der det ikke

hadde vært land før. Blant annet en granskog midt i Bundefjorden. Jeg vil derfor

anta at også hun hadde drømt om en dimensjonsforandring.

Tore.